Små grep som gir stor setekomfort på lange turer

En god kjørestilling kan være forskjellen på en rolig tur og en dag ødelagt av stiv nakke og verkende rygg. Likevel hopper mange bare inn, klikker på beltet og kjører av gårde uten å tenke over hvordan de sitter.

Her får du konkrete råd som hjelper deg å sitte bedre, holde deg mer opplagt og komme frem med mindre vondter, enten du pendler daglig eller drar på lengre turer med familie og bagasje.

Start med riktig høyde og avstand til pedalene

Før du justerer noe annet, bør du finne riktig høyde og avstand til pedalene. Sitt så høyt at du har god sikt over panseret og ut av vinduene, uten å komme helt opp i taket. De fleste ser best når øynene er omtrent midt i frontruten.

Avstanden til pedalene bør være slik at du kan trykke kløtsj eller bremsepedal helt inn uten at du må strekke deg. Kneet skal fortsatt være lett bøyd når pedalen er i bunn. Sitter du for langt unna, må du spenne hele kroppen hver gang du bremser.

Ryggstøtte som hjelper, ikke hindrer

Ryggstøtten bør støtte naturlig, ikke presse deg fremover. Vinkelen skal være ganske oppreist, men ikke helt loddrett. De fleste trives med at ryggen lener litt bakover, omtrent som en spisestuestol som er litt tilbakelent.

Et enkelt triks er å sette deg godt inn i setet, hvile skuldrene mot ryggstøtten og holde rattet normalt. Hvis du må slippe kontakten mellom skuldrene og ryggen for å nå rattet, sitter du for langt bak eller har for bratt rygg.

Hodestøtte og nakkefrihet

Hodestøtten er først og fremst der for sikkerhet, men den kan også påvirke komforten. Toppen av hodestøtten bør være omtrent på høyde med toppen av hodet. Legg merke til om den dytter hodet for langt frem, det kan gi stiv nakke.

Hvis du opplever at du hele tiden må «knekke» nakken bakover for å se, er ryggen ofte for flatt bakover eller du sitter for lavt. Da kan en liten justering av høyde eller ryggvinkel gjøre stor forskjell.

Slik finner du riktig avstand til rattet

Rattet bør være så nær deg at du kan hvile skuldrene avslappet og fortsatt nå hele styreutslaget uten å strekke armene helt ut. Mange sitter for langt unna og låser armene, noe som sliter på både skuldre og nakke.

En tommelfingerregel er at håndleddet skal kunne hvile på toppen av rattet når du sitter inntil ryggstøtten med skuldrene tilbake. Da vil albuene være lett bøyde når du holder normalt grep nederst på hver side av rattet.

Bruk korsryggstøtte riktig

Har du justerbar korsryggstøtte, lønner det seg å bruke den med måte. Den skal fylle svaiet i korsryggen, ikke lage en ny «pølse» som presser deg frem. Begynn heller med litt for lite støtte og øk gradvis til det føles stabilt.

Mangler du justering, kan en tynn, fast pute eller et lite sammenrullet håndkle bak korsryggen hjelpe. Unngå store, myke puter, de flytter deg bare frem i setet og gjør det vanskelig å bruke setets egentlige støtte.

Setelengde, sitteflate og lårstøtte

På noen seter kan du justere sitteflaten i lengden. Målet er at setet støtter mesteparten av låret, men uten å presse bak kneet. Det skal være litt luft mellom setekanten og knehasen, så blodsirkulasjonen ikke hemmes.

Har du korte ben og et langt sete, kan du sitte litt høyere og mer fremme for å avlaste. Eventuelt kan en tynn, fast sittepute flytte kroppen litt opp og frem, men da må du sjekke at beltet fortsatt ligger riktig over skulder og hofte.

Småpauser som redder ryggen på langtur

Selv den beste sittestilling blir slitsom nok hvis du sitter helt stille i timevis. Planlegg korte stopp jevnlig på lengre turer, for eksempel hvert 60. til 90. minutt, avhengig av trafikk og dagsform.

Du trenger ikke lange pauser: noen minutter med rolig gange, et par forsiktige strekk av hofter, lår og skuldre kan være nok til å få i gang sirkulasjonen igjen og forebygge stivhet resten av dagen.

Små justeringer underveis uten å miste fokus

Hvis du begynner å kjenne på ubehag, er det bedre å gjøre en liten justering enn å bite tennene sammen i to timer til. Det kan være å vippe setet en anelse, senke rattet litt eller flytte setet en centimeter frem.

Gjør endringer når du står stille, for eksempel på en parkeringsplass eller under et stopp. Test noen kilometer, og kjenn etter om spenningene avtar. Tenk på det som finjustering, ikke som at du «må starte på nytt» hver gang.

Tilpass komforten til flere sjåfører

Deles bilen mellom flere, er det lett at alt blir halvveis. Hvis du har minnefunksjon på setene, lønner det seg å bruke det og lagre hver sin posisjon. Uten minne kan det være lurt å bli enig om et fast utgangspunkt, for eksempel rattet i bestemt høyde.

Et tips er å ta et bilde med mobilen av din ideelle innstilling når du først har funnet den. Da er det raskere å komme tilbake til noe som fungerer, selv om noen andre har snudd opp ned på alt mellom turene.

Tegn på at du bør justere mer

Noen signaler går igjen hos mange sjåfører: nummenhet i lår eller sete, stram nakke som ikke vil slippe, hodepine som kommer spesielt på kjøringer eller en følelse av å være utslitt i ryggen etter relativt kort tid bak rattet.

Hvis ubehaget vedvarer selv om du har justert, eller du har smerter også utenfor kjøring, kan det være lurt å ta en prat med fastlege eller fysioterapeut. De kan gi råd tilpasset deg, og det kan også påvirke hva slags bilsete som fungerer best neste gang du bytter bil.